| dc.description.abstract |
Foreliggende dr. Philos avhandling i filosofi er skrevet som en del av et større og
flerårig strategisk instituttprogram, Mennesket, nettverket og stedets
betydning for innovasjon, ved Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).
Programmet er hovedsaklig blitt finansiert av Norges Forskningsråd, men med
tilskudd både fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Innovasjon Norge i
regionen, samt av interne midler fra forskningsinstituttet selv.
Mange år som arbeidslivsforsker førte meg til en erkjennelse om at mennesket
må forstås som genuint skapende, som det Skapende Mennesket - Anthropos
Ergazesthai. Derved måtte det skapendes ontologi, Geneseins ontologi , utlegges,
og mest av alt for at vi alle i det skapende, som skapende og ved det skapte selv,
skal kunne forstå oss på det å være menneske, som Et Godt Menneske.
Det å gjøre det gode for det godes skyld, er det viktigste prosjekt av alle, fordi
vi alle som mennesker ved og i de liv vi lever og beslutter å leve, ubønnhørlig og
umettelig har å være. Det forplikter oss til en ubetinget gjestfri omsorg og et
grenseløst ansvar for oss selv, for ethvert menneske og for all verden.
Geneseins ontologi handler om de grunnleggende eksistensielle, strukturer og
betingelser for denne helheten; det skapende - de(n) skapende - det skapte, og
hvordan denne på det ontiske plan for vår tilværelse, idealtypisk sett åpner eller
lukker for en slik ubetinget gjestfri omsorg og et slikt grenseløst ansvar for vår
selv-i-verk-sett-else og verdens-i-verk-sett-else.
Men Geneseins ontologi avdekker også når, hvorfor og hvordan de ontiske
betingelser for vårt selv-nær-vær og til-stede-vær, ekskluderer oss fra eller
inviterer oss til å overgå oss selv i mesterskapet, som en alltid allerede
uavsluttet utopi, - til nettopp å kunne være det ALDRI, som vi alle er. |
en_US |
This work is licensed under a Creative Commons License.
